Anna Fiske: Danse på teppet
Mari og Pia treffer hverandre på kunstskole og blir bestevenninner. "Danse på teppet" følger dem inn i voksenlivet med etablering av hjem og familie, og de to nære venninnene vokser etterhvert fra hverandre. En klok og sorgmunter fortelling om vennskap og slutten på vennskap.
"Leseren møter Mari og Pia, som blir nære venninner på skolen. Begge er svært så kunstneriske, begge vil bli malere, begge vil treffe DEN mannen, de gråter på hverandres skuldrer og er folk. Dessuten danser jentene på teppet når de avslutter sine seanser.
Leseren lærer dem å kjenne gjennom seks kapitler, ulikt fordelt i sprang over seks år. «Sukk. Regn, hårgeleens verste fiende,» sukker én når de to er på vei til fest. Og etter festen? «Kjærlighet stinker bikkjemøkk» blir det sagt når en fest vel er over og vinen spys ut. Men ettersom tida går, forandrer jentene seg. Det blir vanskeligere og verre å holde på ungdomsløftene om at de er verdens beste venninner. De begynner å rippe opp i ting, ofte med en vond snert. Men framfor alt møtes Mari og Pia med større og større avstand. Fiske bruker en retrospektiv fortellerteknikk som nettopp understreker girlsas utvikling. Det blir mann og barn, yrkesvalg på siden av det venninnene drømte om og stadig vender tilbake til. Tja, er damer som elefanter? De glemmer iallfall ikke, skal leseren tro Anna Fiske. Og slutten er et hestespark. Fiske har levert!"
Jon Svinbjørn Jonsson, Dagbladet
"Vi har alle opplevd vennskap som visner bort. Årsakene og konsekvensene er alltid forskjellige, men grovt sett virker dette som en naturlov. Mennesker forandres og vokser fra hverandre, og det som før var sjarmerende og moro blir forutsigbart og kjedelig. Det er nesten som et kjæreste-forhold, og bruddene kan være like bitre. Tegneserien om Pia og Mari er en slik historie. De møtes på folkehøyskole der de studerer kunst, og sjenerte Mari faller pladask for den mørke og mystiske punkejenta Pia. De lager øredobber, snakker om gutter og danser på teppet til Buffy Sainte-Marie. Etter skolen holder de selvsagt kontakten, men glir fra hverandre. Mari utdanner seg på reklameskole og blir samboer, mens Pia mer eller mindre er den samme som før. Kanskje er hun bare slik sammen med Mari – for å gjenoppleve sine ”golden years”? Det vet vi ikke, for historien fortelles fra Maris synsvinkel – og vi får sympati for at hun til slutt gir opp Pia. Venninnene takler bruddet på forskjellig vis, og uten å røpe for mye er ikke dette en historie med lykkelig slutt. ... "Danse på teppet "er i toppen av norsk selvbiografi i ruteform."
Øyvind Holen, Bergens Tidende
Kari Stai om Anna Fiske til Nationen, 2013:
– Kva er di kulturanbefaling til Nationens lesarar?
– Det må bli Anna Fiske. Eg vil anbefale heile forfattarskapen.Ho har gjort så mykje bra at eg ikkje klarar å velje ut berre ei bok. ... Ho har gitt ut mykje ut barne og ungdomslitteratur. Men bøkene kan lesast av alle. Dei er veldig fine å lese saman. Det er eigentleg allalder-litteratur.
.... I 2004 gav ho ut «Danse på teppet», ein teikneserieroman som var midt i blinken for unge frustrerte damer. Det var då eg oppdaga henne.
– Kva kjenneteiknar Anna Fiskes arbeid?
– Ho tek alltid opp grunnleggjande viktige problemstillingar og viser små og store ting i livet. Ho tek tak i kvardagen på ein heilt unik måte. Ho lagar historier som blir små kunstverk. Når ho skriv for barn, tek ho dei på alvor. Det er noko klokt over alt det ho gjer. Samstundes er ho ein person som aldri heilt har slutta å vere barn. Det er noko leikent, raust og fritt over det ho gjer."
Rights sold to: Sweden