No Comprendo Press
Lars Fiske: Automobilfabrikken Fiske

Lars Fiske: Automobilfabrikken Fiske


ÅRETS BESTE BØKER 2015, DAGSAVISEN
Sproign-prisen for Årets beste norske tegneserie 2015

I 1917 var Lars Fiskes farfar med på den største satsning noensinne på bilproduksjon i Norge, Norsk Automobilfabrik AS, og en stor fabrikk ble reist på Kambo utenfor Moss. Fabrikken produserte biler på lisens fra svenske Scania-Vabis og i 1919 ble Lars Fiskes farfar direktør, og fabrikken ble døpt om til Norsk Automobilfabrik Scania-Vabis AS. I 1928 ble virksomheten flyttet til Oslo og ble etter hvert tatt over av Lars Fiskes far, da under navnet Automobilfabrikken Fiske AS. På slutten av 60-tallet ble det vanskelig å drive som liten bilprodusent og fabrikken ble avviklet i 1972.

Lars Fiske hadde under oppveksten vært veldig lite interessert i Automobilfabrikken og i biler, og tok heller ikke førerkort. På 2000-tallet begynte han mer og mer å interessere seg for Automobilfabrikken, men faren, som han tenkte skulle fortelle alt om dette, ble syk og Fiskes mange spørsmål fikk aldri noe svar før han døde. Dette resulterte i at han som 39-åring bestemte meg for å ta sin første kjøretime, og finne ut alt om sin farfar og fars bilvirksomhet. Lars Fiske tok førerkort i 2006.

I Autmobilfabrikken Fiske følger vi Lars Fiskes undersøkelser om denne spennende delen av norsk industrihistorie, som også blir en stor del av hans egen families historie.

"Tiden går fort, og raskt er vi glemt. Lars Fiske gir en usentimental skildring av bilen og døden. ...I bilens private kupé kan vi legge masken fra oss: Her kan man spille musikk så høyt en vil, pille nese og snakke med seg selv. Dette er bilens klare fordel foran kollektiv transport. I disse miljøverntider hvor bilen er i ferd med å få samme status som røyking og ubeskyttet soling, er det nesten vemodig å lese en tegneserie som først og fremst er en kjærlighetserklæring til bilen og dens særegne natur.
«Jeg forsøker bare å tilrane med en plass i familiens bilkrønike når jeg prøver å gjenfortelle alt dette.» Sier den voksne Lars Fiske. Tegneserieromanen «Automobilfabrikken Fiske» er fortellingen om Fiskes farfar, som gjorde en spektakulær klassereise fra små kår på Nordmøre, til direktør og gründer av Norsk Automobilfabrik AS, på Kambo utenfor Moss: Den største satsingen på bilproduksjon i Norge noen sinne. Lars Fiskes far drev også bilfabrikken fram til den ble lagt ned i 1972. Fiskes farmor var heller ikke tapt bak en vogn. Hun blir en av Norges første lastebilsjåfører og kjører chassis, sittende på en trekasse, hele veien fra Moss til Oslo havn.
Bilturen Oslo- Geilo, til familiens storslagne hytteresidens på Geilo, er rammefortellingen i romanen: «Oslo-Geilo, igjen og igjen,» slik det siste kapittelet heter. Menneskene byttes ut, veiene er de samme. Feriestedet på Geilo symboliserer fordums storhet, og en glemt historie. Farfaren bygget hytta, stolene er laget av bil-felger. Med hendene på rattet, og barna i baksetet tenker den voksne Lars Fiske tilbake på slekta. Sårheten ligger i at han aldri fikk faren til å fortelle noe om bilfabrikken og livet der. Som ung mann var han ikke interessert, og når han griper sjansen når faren ligger på det siste, ber moren han om å komme igjen dagen etter. Da er faren død.
Tiden er sentral i denne romanen. Den unge Lars Fiske drømmer om at turen Oslo-Geilo bare tar tre minutter når han blir stor: Han ser for seg at han flyr opp i en rakett med åpent tak. Drømmen om den effektive science fiction-fremtiden hos den unge Lars, og den middelaldrende mannens opplevelse av fortiden som brast og ble borte, er en fin kontrast. Den godt voksne Fiske medgir at «Jeg er ikke lenger sikker på at jeg vil fraktes til hytta på 3 minutter.» Veien tilbake til forfedrenes historie er borte, fordi alle som har opplevd den er døde.
Fiske har en egen evne til å blande humor og alvor, sånn som når han beskriver farens tøffe oppvekst der han blir sendt ut i verden som 15-åring, og ett av de første jobboppdragene han får er å skyte en gammel hund. Et sleivspark til vår egen tid finner man også i skildringene av bil-skeptikere i bilens barndom: «Kjøring maa kun finde sted en gang i uken,» og «motorkjørsel er til fare og til skade for den almindelige ferdsel,» er noen av innvendingene. De geometrisk stiliserte tegningene er Fiskes varemerke. De står godt til det korthugde, elegante språket: «Opp fra Hol mot Geilo, pappa bak rattet på familiens Vauxhall Victor.» Fiske gir en usentimental skildring av et tema som både er personlig og preget av sorg.
Liv Mossige, Dagsavisen

"Det er nesten et mysterium at ikke Lars Fiske har laget en bok om biler før. Hans stiliserte, nærmest skjematiske strek er som skapt for å tegne automobiler av alle avskygninger. I denne boken, forteller han både sin egen familiehistorie og historien om bilens norske foregangsmenn og -kvinner. Samtidig formidler han usentimentalt et vemod mange av oss opplever: at vi ikke begynte å se våre foreldre som selvstendige personer før det ble for sent å spørre dem ordentlig om hva de har opplevd."
Morgenbladet

"Lars Fiske er nå ute med boka «Automobilfabrikken Fiske» som er et must for alle som kan si tuut-tuut» … ei bok som får oss i det lune sladrespeilhumøret igjen, signert den eminente tegneren Lars Fiske som har tatt diverse penner fatt og begitt seg inn i sin egen families historie om automobiler fra hans farfars tid og fram til i dag … et vell av herlige detaljer."
Tom Stalsberg, Dagbladet

Innbundet
Boka er trådsydd i rygg
78 sider
Format: 255 X 185 mm
Papir: 130 g Munken Lynx



250 NOK