Mosebøkene er en nøkkeltekst for Wærness’ tidligere bøker, og også for “Tungen og tåren”, som har en tydeligere politisk, sosial, og religiøs dimensjon. Boken forholder seg til det mytiske og det historiske med det samme blikket, den mytiske tiden er en klangkropp for samtiden — når begynner historien, med hvem, for hvem? Poeten drømmer historien som om den aldri har hendt, og insisterer på at det gammeltestamentlige ørkenlandskapet kan fortelle noe om samtidens ødeste trakter. I ørkenen er det så tomt mellom menneskene og tingene at man mister begrep om dimensjoner, alle hendelser er like store, hvert menneske ser ut som et folkeslag. Den som setter spaden i jorda må være forberedt på at det kan utarte til en by eller et land.
“Tungen og tåren” er Gunnar Wærness’ (f. 1971) femte bok, han debuterte i 1999 med diktsamlingen “Kongesplint”, som han ble tildelt Tarjei Vesaas’ debutantpris for. “Takk” utkom i 2002. I 2004 ble han kåret til en av Norges ti beste forfattere under 35 år, av Norsk litteraturfestival og Morgenbladet. I 2006 ble diktet ”Kjære bønn” fra diktsamlingen “Hverandres” som utkom samme år, kåret til årets beste dikt av programmet Ordfront på NRK P2. Han ble tildelt Sproingprisen innen klassen beste norske debutserie 2007, for “Bli verden”, som er et dikt i collage-/tegneserieform. “Bli verden” er utgitt på russisk og ungarsk, og kommer på svensk i 2013. Originalene til “Bli verden” har bl.a vært utstilt på Henie Onstad kunstsenter og Stenersenmuseet. I 2010 utkom antologien “Verden finnes ikke på kartet”, redigert av Wærness sammen med Pedro Carmona Alvarez, den presenterte 34 poeter fra 25 forskjellige land: tildelt Kritikerprisen for beste oversettelse 2010. Wærness’ samarbeid med Mikael Nydahl, som han også driver forlaget Den grønne malen med, har ført til ulike kollektivt utformede oversettelser som Sigitas Parulskis (m. Liana Ruokyte-Jonsson), Gennadij Ajgi, Velimir Khlebnikov m. fl.
Wærness er oppvokst på Heimdal utenfor Trondheim, nå bosatt i Nordøstre Skåne i Sverige. <
“Å bruke av historia er ein internsajonal tendens i samtidskunsten, og Wærness bind dei gamle Mosebøkene saman med vår eiga tid på ein varsam og fin måte. Det gjev ny meining, historisk medvit, kanskje spesielt sidan språket er så særeige og annleis frå det gammaltestamentlege. “Tungen og tåren” er blitt eit intenst, originalt og intelligent tilskott til norsk poesi.”
Tore Elias Hoe, Dag og Tid

“Sterke dikt frå Gunnar Wærness — norsk poesis wonderboy … Gunnar Wærness er ein kanonpoet. Ein poet for den framtidige, litterære kanon. Og med “Tungen og tåren” er han heilt på høgde med seg sjølv.”

Hadle Oftedal Andersen, Klassekampen