Mette Hellenes: Le printemps, l’été, l’automne, l’hiver SIGNERT!
"Med varme, galgenhumor og alvor skildrer boka – uten ord – livet med to hunder, nærmere bestemt relasjonen til hundene Åse (2006-2019) og Gulli (f. 2020). Borderterrieren Åse, Hellenes nære følgesvenn i glede, sykdom og sorg gjennom 13 år, og «eventyrblandingen» Gulli, hennes nye følgesvenn, anskaffet under korona-nedstengningen. … Akvarellene i boka gjengir et mylder av gjenkjennbare situasjoner for hundeiere; den herlige, myke, lekne og uregjerlige valpetiden, full av humoristiske rampestreker og alt som skal læres, samt den viktige relasjonen som skal bygges mellom eier og hund for å få et godt liv sammen. Bildet av Åse, som med sitt søkende og insisterende blikk forsøker å oppnå kontakt med sin kjære eier som sitter oppslukt med mobiltelefonen, gjør inntrykk. Videre når hun som nyter livet til fulle på den varmeste flekken på gulvet under vinduet der solen flommer inn. … Hellesnes behersker håndverket til fulle. Bildene fremtrer ekte og ekspressive i uttrykket, fulle av liv og råskap samtidig som de oser av poesi og skjønnhet. …
Mange hundeiere vil nok nikke gjenkjennende til at livet med firbente får frem det beste i oss: kontakt med egen sårbarhet og styrken og kraften i den. I en familie er en hund et kjært samlingspunkt og bindeledd, som et midtpunkt av «fløyel» møter den oss i livets opp- og nedturer - og samler oss, flokken. Den ser og forstår, stiller ikke spørsmål. Det er deres spisskompetanse og slik har de overlevd med mennesket i årtusener. Med særdeles god luktesans og hørsel følger de med når vi tror oss usett, den støtter og trøster og aksepterer oss som vi er. Det handler om betingelsesløs kjærlighet.
En bok jeg trykker til mitt bryst
Mette Hellenes kunstnerskap er preget av originalitet, styrke og selvtillit, så også denne boka. Men den er først og fremst en kjærlighetsbok – en ordløs sådan - for kjærlighet trenger ikke nødvendigvis ord. Kroppsspråk, blikk, tonefall, hengivenhet, samstemthet og nærhet er det som gjelder. Boka er som et billedlig dikt. Det er poesi, det er rått, det er satirisk, humoristisk og sympatisk.»
Hilde Mørch, Kunstavisen
