Trond Bredesen: Mora mi SIGNERT MED TEGNING!
Trond Bredesen, født 1956 i Drammen. Utdannet ved Fachhochschule Münster i Tyskland. Illustratør siden 1984. Han har laget prisbelønte illustrasjoner i alle kategorier: pakninger, frimerker og bøker. Mora mi er hans debut som forfatter.
«en tegneserie om demens og tung aldring, like mye om stor kjærlighet og toleranse for livet. …Ikke uten videre lett å si hva som gjør sterkest inntrykk. Det kan være de lysende portrettene … Eller de nesten stereotypiske bildene av gammel dame med rullator i korridor, så gjenkjennelig at det er merkelig, så personlig utført at det nesten gjør vondt. Eller den påtrengende forvirringen, hvem er nå du igjen, og er det mamma og pappa som bor oppe? … Visst er det trist, sett opp mot det mennesket som var, og nå mister taket på langsomt vis. Trond Bredesen forteller imidlertid med en varme som gjør det til en opplevelse å lese. … vi kan smile, le med, men aldri av. … Bildene, framfor alt. Tynn, nei, mager gammel kvinne, sammensunket, undrende, forvirret, men også lykkelig i øyeblikkene. Bevegelsen i bildene, fargene, en strek som fanger interiørene og mennesket, om de er skisset eller findetaljert. Bleiene, dagsøvn i godstolen. Det er til å grine av, men vakkert på samme tid.» Leif Ekle, NRK
"Hjertevarmt om det hjerteskjærende … Vi blir dratt med inn i morens verden fra en sønns perspektiv, hvor det skildres hvor vanskelig det er for begge parter når omsorgsrollene reverseres. … Bredesens tegninger formidler stemninger som ord alene kan ha vanskelig for å fange – som eksistensiell ensomhet, frykt, forvirring og livstretthet. …beriker vår forståelse av de mentale og emosjonelle utfordringene pårørende og eldre kan møte.» May Andersen, Serienett
«Sårt og vakkert … en langsom sorg. Man mister sine kjære over tid, og ser også hvordan de mister seg selv, det er som om de må dø to ganger. «Mora mi» er en slags tegnet dagbok og sorgprosess, påbegynt da hans aldersdemente mor måtte flytte inn på institusjon. Bredesen begynte å notere, fotografere, filme og tegne episoder, kommentarer og situasjoner, og sakte, men sikkert vokste boken frem – som en kombinasjon av minneskrift, reportasje, kunstprosjekt og situasjonsrapport ... allmenn og gjenkjennelig fortelling, om hvordan vi kan, skal og bør ta vare på våre gamle og syke.» Øyvind Holen, Dagens Næringsliv
« gjør sterkt inntrykk. Trass i at det er en folkesykdom, er demens en ensomhetens sykdom: Det ligger i diagnosens natur at den rammede får begrensede muligheter til å delta i et fellesskap. Ensomhet preger også den pårørende, for det er et unikt menneske man er i ferd med å miste, og ingen kjenner dette unike mennesket på samme måte som du. Minnene går fra å være delte, til å bli ensomme. Man trenger ikke ha demens for å kjenne seg språkløs av den erfaringen. … treffer en i hjertet. Ta Bredesens skisserte øyeblikksbilder: gåstol og trygghetsalarm, sittedans og mokkabønner. En lut rygg, tynne armer. … Det er flere grunner til at tegneserieformatet er egnet til å skildre demens. Tegningene utdyper der ord kommer til kort eller opphører. Silje Bekeng-Flemmen, Klassekampen, Bokmagasinet
Forlaget Straarup & Co. som skal utgi boka på dansk, sier:
"Det er årets mest rørende læseoplevelse at bladre sig igennem Trond Bredesens "Mora mi". En absolut ærlig, rammende og varm fortælling om en voksen søns relation til sin demente mor i den sidste periode af hendes liv. Enhver person, som har haft demens inde på livet, eller blot besøgt en pårørende på plejehjem, vil kunne genkende sig selv i denne bog, som giver stemme, stemning og nærværende billeder til både den demente og familien. Et stille mesterværk, som ikke slipper dig igen."
---
Rights sold to: Denmark