Marjane Satrapis klassiker PERSEPOLIS har vi trykket opp i ny flott utgave med nytt cover og innbinding. Sydd i ryggen og trykt på kvalitetspapir som vanlig.
Marjane Satrapis klassiker PERSEPOLIS har vi trykket opp i ny flott utgave med nytt cover og innbinding. Sydd i ryggen og trykt på kvalitetspapir som vanlig.
Cart 0
Victoria Kielland: "Mine menn". Roman
Victoria Kielland: "Mine menn". Roman
Victoria Kielland: "Mine menn". Roman
Victoria Kielland: "Mine menn". Roman
Victoria Kielland: "Mine menn". Roman
Victoria Kielland: "Mine menn". Roman
Victoria Kielland: "Mine menn". Roman

Victoria Kielland: "Mine menn". Roman

Regular price 300,00 kr 0,00 kr

«… hvordan åpner man seg for en fremmed? Hvor hardt kommer man med seg selv, hvor godt grep fester man rundt den hånden som byr seg frem? Bella måtte blunke for å forstå det, smilet i speilet, det egentlige ansiktet, det sildret iskaldt i blodet, – hvem er du egentlig?»

Mine menn er en litterær fantasi, fritt inspirert av faktiske hendelser. Om tjenestejenta Brynhild som på slutten av 1800-tallet emigrerte til USA og ble til Bella Sørensen, og så Belle Gunness i La Porte, Indiana. Om å gå til verdens ende, om innenfor og utenfor, om skuffelser og avgrunner, om å ikke miste seg selv, om hvem som får leve og hvem som må dø: «De som elsker med hele seg vil aldri overleve kjærligheten.» 

Victoria Kielland (f. 1985) debuterte i 2013 med kortprosasamlingen I lyngen og ble nominert til Tarjei Vesaas-debutantpris. NCP utga i 2016 Kiellands første roman Dammyr, romanen fikk fine anmeldelser og ble nominert til Ungdommens Kritikerpris. Kielland ble av Forfatterforeningens litterære råd tildelt hovedstipendet av Bokhandelens forfatterstipend for Dammyr.

200 sider
Trådsydd rygg
Brillianta shirting med gullpreg
Papir: 100 g. Munken Premium Cream


ISBN:  978-82-8255-105-2
Distribusjon: Forlagsentralen

Forfatterportrett: Julia Marie Naglestad, kontakt forlaget på nocompre@online.no for høyoppløst foto

Terningkast 6, Dagbladet: 
"Når Victoria Kielland skriver seg inn følelseslivet til en av verdens verste massemordere, gjør det sterkt inntrykk å lese. Først og fremst på den gode måten. … Men romanen er så mye mer! Kielland blander ut forelegget med fri diktning, slik at hennes særegne stil kommer sterkt til uttrykk. Så sterkt at du glemmer hva hovedpersonen i boka er i stand til. En slik tvetydighet kjennetegner også fortellingen, som er noe av det vakreste og grusomste jeg har lest. … både vakker lesning og gir følelsen av å erfare alt for første gang. … et forfriskende vågestykke. Kielland nøler ikke, men tar svalestup ned i en av historiens mørkeste avkroker."
Joakim Tjøstheim, Dagbladet 
"UKAS BOK i Klassekampens Bokmagasinet: 
«Så mye for kjærlighetens illusjoner: Etter denne brutaliseringen forlater Brynhild Norge for USA, drevet av en ustabil miks av kjærlighetslengsel, gudsfascinasjon og kontrollbehov, hvor lidenskap og ødeleggelse virker som gjensidig utbyttbare størrelser. Mine menn er, blant annet, en bok om overgrep og den historiske  – dog ikke av den grunn avviklede – utsattheten en kvinne lever i når patriarkalske strukturer og religiøs moralisme danner tilværelsens fundament. «Dette er alt jeg er, dette er alt jeg har», tenker Brynhild flere ganger; hun er overlevert til seg selv og til andres makt, inntil hun begynner å ta grep om tilværelsen. Setningen går fra å være et uttrykk for avmakt til å bli noe mer skremmende, slik også boka gjør idet Brynhild blir til Bella Sørensen blir Belle Gunness … Kielland er klok nok til å fordele brutaliteten i små doser … Belle blir heller åsted for prosaens strømmende, voldsomme utforskning av spennet mellom lidenskap og ødeleggelse, et grunnmotiv som vokser ut av det første traumet. «Ikke driv kjærligheten for langt», lar Kielland tenåringen Aurora i Dammyr gjenta, men Belle Gunness driver den til endepunktet, bokstavelig talt til livets slutt. «Hun hadde lekt Gud», heter det mot slutten, og som gud har hun rådd over en torjonssonsk verden av «berre kjærleik og død». 

(…) "Hvem skriver sånn? Det er en skrift som minner om modernistiske forløpere, en prosa som nærmer seg poesi, og som treffer på noe nesten taktilt, i alle fall sanselig, liksom teksten kleber av på fingrene. Mer enn noe er det denne veldige sanseligheten, ja, den estetiske erfaringa, for å si det med litt pomp, som gjør Mine menn, og Kiellands forfatterskap i sin alminnelighet, til noe utenom det vanlige - og det i beste forstand.»
Even Teistung, Bokmagsinet, Klassekampen

Share this Product


More from this collection